Inflasjon og resesjon har en grunnleggende årsak: fysiske rikdommer kontrolleres av stadig færre enkeltpersoner. I et system der økonomi og ressurser styres lokalt, kunne folk selv bestemme prisene på tjenestene og varene de har kontroll over. Hvis også pengeverdien var stabilisert, ved hjelp av alminnelige aksepterte faktorer (slik gull var en gang i tiden), og ikke er gjenstand for spekulasjon, ville også det generelle prisbildet være stabilt.
Kommersielle medier vil ha folk til å tro at inflasjon og resesjon skyldes store uventede hendelser, som krigen i Ukraina og pandemien. Men stopp i leveranser av råvarer, som gass og hvete fra Ukraina, eller forsinkelser i leveranser av elektronikk og annet fra øst til vest, er ikke årsaken til inflasjon og resesjon. Den fysiske årsaken er at varer og tjenester er blitt så utilgjengelige, de produseres så langt borte. Når forsyningskjedene bryter sammen, får vi sterke prishopp (billige klær fra Østen førte opprinnelig til prisnedgang, det samme med billig gass fra Russland). Denne avstanden utnytter de som kontrollerer systemet på alle mulige og umulige måter. Når systemet utsettes for press (fra krig og pandemi), gjør sentraliserte kapitalistiske krefter som de alltid har gjort, de gjør hva de vil uten tanke på hva folk flest virkelig har behov for.
I hvilken som helst situasjon opprettholder storkapitalen sitt absolutte krav om fortjeneste, også når markedene mest av alt trenger frisk kapital og støtte. Den hovedsakelige oppgaven for store kommersielle aktører er å tjene mest mulig penger raskest mulig, ikke å tenke på forbrukernes ve og vel, så de vil trekke til seg klørne og vente på «bedre tider». Når toppkapitalistene ganske enkelt lar være å investere, fordi utsiktene til umiddelbar fortjeneste er lik null, blir det full stopp, stagflasjon og verdensomspennende depresjon.
Det er en grunnleggende svikt ved vårt samfunn at nøkkelindustrier, som energi og kommunikasjon, kan drives privat. Slik allmennyttige foretak burde drives av det offentlige for å sørge for et best mulig og rimelig grunnlag for liv og virksomhet i samfunnet generelt, og ikke først og fremst for å gå med fortjeneste for private eiere.
Men det store virksomhetsvolumet i samfunnet kan ikke drives av myndigheter. Det er avgjørende å få endret det stadig mer sentraliserte økonomiske systemet, det være seg privat eller statlig, til et i utgangspunktet desentralisert system der lokalbefolkningen har full kontroll over energi og basisvarer. Folks minstebehov må komme først. Dette vil innebære slutten på både privatkapitalisme og statskapitalisme. I stedet vil forretningsfolk arbeide integrert i samarbeidende systemer til glede og nytte for alle, og ikke bare for private eller statlige profitører. Selvberging av grunnleggende energi og nødvendigheter som mat, helsevesen, bolig, klær og utdanning gjennom lokal styring er avgjørende.
