Hvorfor jernbanen bør være en samfunnsbærende industri

I et selvbærende samfunn bør jernbanen, som er grunnleggende infrastruktur, drives etter prinsippet om samfunnsnytte framfor avkastning. Her er det behov for store investeringer som ikke nødvendigvis er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men som legger til rette for næringsetablering, bosetting og økonomisk utvikling. Et illustrerende historisk eksempel på dette er byggingen av Bergensbanen for litt over hundre år siden. Den kostet på den tiden nesten et helt statsbudsjett, men den samfunnsøkonomiske nytten den har gitt er enorm. At jernbane har lagt til rette for næringsutvikling, bosetting og samfunnsbygging finnes for øvrig mange eksempler på over hele verden, åpningen av den amerikanske Vesten, høyhastighetstogene i Japan og jernbanebygging i vårt naboland Sverige er tre andre. (PBS.org) (Clark, 2026) (RIETI Research Institute of Economy, Trade and Industry, Japan) (Hans R.A. Koster, 2023) (Bo-Lennart Nelldal, 2024) (A Guide to the National Rail and Road Network for Logistics and Supply Chain Planning) I alle disse eksemplene har sentrale og lokale myndigheter hatt avgjørende roller, enten ved tilrettelegging eller gjennom direkte investeringer og drift. Det at man har gått bort fra dette prinsippet i ettertid ved å legge bedriftsøkonomiske prinsipper til grunn for drift av jernbane, (i likhet med helseforetak, utdanningsinstitusjoner og andre nøkkelfunksjoner i samfunnet), er en selvdestruktiv praksis.

Sett i dette perspektivet framstår jernbanen som en av de mest naturlige nøkkelfaktorene i et moderne samfunn.

Jernbanen skaper økonomisk demokrati

Et grunnleggende prinsipp for et velfungerende samfunn er økonomisk demokrati: Det at befolkningen via lokale instanser skal ha reell kontroll over de ressursene som er avgjørende for deres økonomiske liv. Infrastruktur som binder sammen regioner, arbeidsmarkeder og næringsliv, kan ikke overlates til kortsiktige markedsinteresser alene.

Jernbanen gir folk tilgang til arbeid, utdanning og markeder, samtidig som den reduserer geografiske forskjeller. Ved å investere i jernbane styrkes regionale økonomier og lokal verdiskaping, noe som harmonerer med målet om desentralisering og regional selvforsyning.

Selvbærende økonomisk enhet

For å oppnå regional selvforsyning er det i Norges tilfelle relevant å inngå i det mest nærliggende området hvor vi kan oppnå dette, nemlig Norden. Norge vil etter vårt syn ikke kunne bli økonomisk selvbærende alene, men Norden kan. Det gjør det nødvendig å opprette et tettere samarbeid og kanskje en type statsforbund med de andre nordiske landene. Det innebærer at enkelte koordinerende funksjoner hvori inngår bindende vedtaksmyndighet må eksistere på nordisk nivå. Herunder ligger internordisk del av infrastruktur, felles kommando for forsvar og stimulering av næringsrettet nøkkelindustri. Det er viktig at jernbanen bygges ut koordinert med de andre nordiske landene.

Naturlig monopol og samfunnsansvar

Et sunt og oppegående samfunn bør skille mellom små private foretak, kooperativer og nøkkelindustri. Transport er en sektor som bør være under offentlig eller samfunnsmessig kontroll, fordi den utgjør en grunnleggende del av samfunnets infrastruktur.

Jernbanen er et klassisk eksempel på et naturlig monopol. Det er ineffektivt å bygge parallelle skinnenett for konkurransens skyld. Derfor bør investeringer og drift styres av langsiktige samfunnsmål som tilgjengelighet, sikkerhet, regional utvikling og miljøhensyn, snarere enn kortsiktige profittkrav.

Jernbanen som bærekraftig transportløsning

Vi legger stor vekt på rasjonell utnyttelse av ressurser og bærekraftig utvikling. Jernbanen er en av de mest energieffektive og klimavennlige transportformene som finnes. Ifølge International Union of Railways (UIC) står jernbane for en betydelig andel av transportarbeidet globalt, men bare en svært liten del av transportsektorens samlede utslipp. [uic.org]

UIC beskriver jernbanen som «den mest bærekraftige motoriserte transportformen», med lave utslipp, begrenset arealbruk og viktige bidrag til sosial inkludering og regional utvikling. [uic.org]

Fra vårt synspunkt betyr dette at investeringer i jernbane ikke bare er økonomisk fornuftige, men også etisk nødvendige, fordi de bidrar til maksimal utnyttelse av samfunnets ressurser med minimale miljøkostnader. [uic.org]

Nasjonal og regional robusthet

Et grunnleggende prinsipp for en sunn global økonomi er at verden organiserer seg inn i økonomisk selvbærende regioner for å ha motstandskraft mot økonomiske kriser. Et sterkt jernbanenett reduserer avhengigheten av importert energi, avlaster veisystemet og gir en robust transportstruktur ved kriser eller naturhendelser.

For land med store geografiske avstander, som Norge, har jernbanen dessuten en viktig funksjon i å binde regionene sammen og motvirke sentralisering. Den bidrar til at arbeidsplasser og bosetting kan opprettholdes også utenfor de største byene, noe som er i tråd med det naturlige målet om balansert regional utvikling.

Innenfor Norden er det viktig å fremheve Nordkalotten som et viktig satsingsområde som tradisjonelt har vært underprioritert. Her er det spesielt viktig å binde de nordiske landene sammen på tvers av de nasjonale grensene. Der har tverrnasjonale bånd en helt annen betydning enn lenger sør. Vi mener at utvidelse av jernbane til Finnmark er en avgjørende faktor i å styrke både norsk og nordisk tilstedeværelse der, både av sikkerhetsmessige og næringsmessige årsaker. I tillegg til forlengelse av eksisterende Nord-Norgebane, er det også viktig å knytte Finnmark til jernbanenettet i Sverige og Finland via Kolari (i Tornedalen) og Rovaniemi.

Konklusjon

Fra et helhetlig samfunnsperspektiv skal jernbanen være en av de avgjørende nøkkelindustriene i samfunnet fordi den:

1. Oppfyller grunnleggende samfunnsbehov og binder sammen økonomien.
2. Fremmer økonomisk demokrati og regional utvikling.
3. Er et naturlig monopol som egner seg for samfunnsmessig styring.
4. Er blant de mest bærekraftige transportformene tilgjengelig.
5. Styrker nasjonal og regional robusthet.

Jernbanen representerer dermed langt mer enn et transportmiddel. Den er en strategisk samfunnsressurs som bør utvikles og forvaltes med mål om kollektiv velferd, økonomisk demokrati og langsiktig bærekraft, snarere enn kortsiktig profittmaksimering.

Referanser

• R. Sarkars Progressive Utilization Theory (PROUT) – oversikt over teori og treleddet økonomi. [en.wikipedia.org], [anandamarga.org]
• Prout Alliance: How Does Prout Work? – om nøkkelindustrier, transport og samfunnsstyring. [proutalliance.org]
• Prout Globe: Introduksjon til PROUT og økonomisk demokrati. [proutglobe.org]
• International Union of Railways (UIC), Global Rail Sustainability Report 2024. [uic.org]
• UIC, World Sustainable Transport Day – Global Rail Sustainability Report. [uic.org]
• Jernbane i nord | steigan.no
• The Impact of the Transcontinental Railroad | American Experience … – PBS
• org
• How 19th century canals and railroads transformed America
• org
• Economic Outcomes and Regional Disparity of High-Speed Railways – RIETI
• go.jp
• High-speed rail and the spatial distribution of economic activity …
• esg.uqam.ca
• Future market for freight transport by rail – trafa.se
• se
• A Guide to the National Rail and Road Network for Logistics and Supply …
• se